Benito Mussolini var født 29. juli 1883. Han ble født på en liten plass kalt Varnano dei Costa som var på toppen av en ås ved Dovio, nær landsbyen Predappio. Moren hans, Rosa Maltoni, var gift med byens smed, Alessandro Mussolini. Benito Mussolini ble opp igjen kalt etter faren helt, en meksikansk patriot ved navn Benito Juarez.
Benito beundret moren sin, som var skolelærer å en veldig religiøs kvinne, og det var fra henne at Benito fikk evnen til å prate for seg å si sine meninger, noe som han skulle få godt nytte av seinere. Faren til Benito drakk ofte og ble noen ganger voldelig når han var full. Dette førte til noe som Benito gjorde senere i livet sitt.
Når Benito gikk på skolen lærte han ganske fort, og var en flink elev. Men han mislikte andre elever som var rike og snobbete. En gang knivstakk han en klasse”kamerat” som nesten gjorde slik at Mussolini ble utvist.
Som en ung mann jobbet han for en fagforening der han var organiserer. Han ble kastet ut av Sveits og Østerrike for han holdt på med en sosialistisk bevegelse.
Når han var ung var han en meget dyktig skriver, han skrev dikt og en kjent novelle, The Cardinal`s Mistress. Han var en så god skriver at sosialistene i Milano ville ha han til å skrive i en festavis som het Avanti. Dette gjorde han som en veldig kjent sosialist i Milano. Han ble veldig dårlig likt under første verdenskrig, og under et møte i 1914 ble han møtt av sinte sosialister. De kalte han for sviker å Judas, og kastet kronestykker på han som blodpenger.
Les mer »
F. 3. April 1957 i Oslo, norsk forfatter.
Har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, bl. a. Den grønne dagen (1988) og Fire dager til fullmåne (1990). I 1992 vant hun en romankonkurranse med ungdomsboken Fuglefangeren, og i 1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen Sugemerket.
Lindell har også utgitt en samling kriminalnoveller – En grusom kvinnes bekjennelser (1993) – og diktsamlingen Min fars kjole er rød som reven (1995).
Uansett sjanger skriver hun et billedrikt og fantasifullt språk. Med kriminalromanen Slangebæreren (1996) slo hun for alvor gjennom.
Han ble født i 1889 i Kristiansund, men vokste opp i Bergen. Da han var 15 år, flyttet han til Kristiania sammen med moren, og sine to brødre. Faren var død.
Han ville bli maler eller forfatter. I 1910 debuterte han som maler på høstutstillinga, men han ble aldri noen stor billedkunstner.
For mange var han nok først og fremst knyttet til motstandskampen under den andre verdenskrig. Han forbindes også med både modernismedebatt (det er en bevegelse som er preget av de nyeste retninger innenfor blant annet kunst og litteratur) og kamp for riksmålet. Derfor virker det egentlig ganske fjernt å plassere ham sammen med blant annet Herman Wildenvey og Olaf Bull. Men grunnen er at han debuterte på samme tid som dem. Altså i 1911. Han debuterte med diksamlingen ”Den Ensomme Fest”.
I 1918 giftet han seg med sangerinnen Hildur Arntzen. De flyttet til Nesodden.
Øverland gav ut diktsamlingen ”Brød og Vin” i 1919, og diktsamlingen var preget av hans meninger om at krigen var et resultat av kapitalismen, og at han var en varm forsvarer av de undertrykte, særlig arbeiderklassen.
I 1920 reiste han til Berlin, der han skrev hjem om det krigsherjede Tyskland. Han ble medlem av den radikale organisasjonen ”Mot Dag”. Radikal er en person som vil forandre det bestående i samfunnet. Han begynte å skrive noveller og dikt for tidsskriften.
Les mer »
Skrevet av: admin Kategori Musikk
Antonio Lucio Vivaldi ble født 4. mars 1678 i Venezia, Italia. Han kom fra et velstående hjem, hans far, Giovanni Battista Vivaldi, var fiolinist i det berømte orkesteret i Markuskirken. Han var den eldste i en søskenflokk på seks. Allerede som seksåring ville Antonio heller være med faren på orkesterprøve enn å leke med vennene sine. Astma gjorde det vanskelig for han å messe hver dag. Han brukte det egentlig som en syndebukk for en aktivitet han egentlig avskydde.
Etter råd fra faren om å ha et yrke ved siden av musikken, begynte han på presteskolen i San Geminianokirken som tiåring. I 1703, 25 år gammel, ble han presteviet. På grunn av sin store ørnenese og flammede røde hår fikk han tilnavnet ”Den røde prest” (Il prete rosso).
Allerede under sin første gudstjeneste visste han at han heller ville være musiker på heltid. Han hadde hele tiden fått undervisning i fiolinspill av faren, og i 1703 ble han ansatt som fiolinlærer ved det såkalte barnekonservatoriet i Venezia, Il Pio Ospedale della Pieta. Jobben gikk ut på å lære foreldreløse jenter å spille fiolin. Han ble løst fra prestegjerningen og ble her nesten hele livet bortsett fra noen korte avbrekk.
La Pieta-orkesteret ble etter hvert berømt, og spilte stadig oftere ved offisielle anledninger i byen. Vivaldi begynte å skrive musikk for jentene, først mindre stykker for 2 – 3 instrumenter. Han fikk trykket flere av sine musikkstykker, og ble berømt i Europa.
Opus 1, Vivaldis første verk, besto av 12 triosonater (lengre stykker for fiolin, cello og cembalo) ble gitt ut i 1705. Som 35 åring publiserte han sin første opera, Opus 2, etter ønske av Fredrik den fjerde (kongen av Danmark/Norge) og Händel. Etter dette ble det vanskelig å holde tellingen.
Les mer »
f. 21 sept. 1953 i Oslo, norsk forfatter.
For debutboken Historien om Gly (1976) mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris. Deretter fulgte den humoristiske romanen Amatøren (1977) og diktsamlingene Kamelen i mitt hjerte (1978) og Jaktmarker (1979). Tross flere senere diktsamlinger som Paraply (1981), Åsteder (1986), Stempler (1989), Den akustiske skyggen (1993), er det først og fremst som romanforfatter han har vunnet en plass blant sin generasjons fremste forfattere. I Billettene (1980), Jokeren (1981), Blodets bånd (1985) og Sneglene (1987) viser han et effektivt grep om spenningssjangeren.
Sitt store gjennombrudd fikk han imidlertid med den bredt anlagte romanen Beatles (1984), som følger fire gutters oppvekst på Frogner i Oslo i 1960-årene, og er en rik og levende skildring av en tid, et miljø, og av en hel generasjons idealer.
Med Bly (1990) fikk romanen en frittstående fortsettelse. Fin menneskeforståelse, ikke minst av unge mennesker i outsiderposisjoner, en egen evne til å kombinere humor med eksistensielt alvor og en usvikelig sans for detaljriktig tids- og miljøbeskrivelse kjennetegner også den sorgmuntre barneskildringen Herman (1988, filmatisert) og ungdomsromanen Gutten som ville være en av gutta (1992, filmatisert).
Mens Oslos indre vestlige bydeler har vært scene for romanhandlingen til Nord-Norge. Saabye Christensen har også skrevet filmmanuskripter, bl. a. Brennende blomster (1985), Hører du ikke hva jeg sier! (1995), fjernsynsdramaet Columbus’ ankomst (1986), flere hørespill, samt novellesamlingen Ingens (1992).